Året er 1616 og det kommer bud fra København. – For å sikre ferskvannsproblemet må det anlegges en ny brønn på Bohus. Fra København og Helsingør sendes nå flere straffanger, som får dødsdommen sin omgjort til livstidsarbeid i brønnen.

Man kan kanskje tro at straffearbeid er bedre enn henrettelse, men i praksis er det bare en mer langvarig dødsstraff. Bakken her i borggården består av ren granitt. Fyrsetting innebærer å varme opp fjellet med ild slik at det danner seg sprekker.

Deretter kan fjellet brytes med slegge og spett. Når skumringen kommer på Bohus, er det tid for den risikable jobben med å tenne ilden ned i brønnen. Vanligvis brenner ilden ut i løpet av natten, og røyken luftes ut så godt det lar seg gjøre før fangene kommer tilbake til brønnen neste dag. 

Man kan forestille seg hvordan det føles å bli firet ned mot sin vilje i en røykfylt og brennende het sjakt, og deretter jobbe der hele dagen med slegge og spyd, fastspent i jernlenker. Dødeligheten er så høy at fylkesmann Jörgen Lunge regelmessig må rekvirere nye fanger fra København.

I hele 13 år pågår jobben med å sakte brenne ned fjellet, til en dag da man på en dybde på 22 meter plutselig oppdager vann som begynner å sive inn. Det endeløse arbeidet med brønnen er endelig over.