Den 29. januar i 1746 er Thomas Leopold på vei til Bohus i en åpen fengselsvogn midt på den iskalde vinteren.  Thomas skal nå begynne sitt andre opphold her på Bohus, som vil vare i hele 35 år.

Thomas er kristen, men vitner åpent og provoserende om sin tro på at Den svenske kirke og dens prester ikke har et fast fundament i Bibelen, men er full av falskhet og vrangforestillinger. Det oppstår en bekymring for at hans «kjetterier» vil spres som ringer i vann over riket, noe som kan føre til opprør mot tronen eller til og med vekkelse av Guds vrede.

I 1728 blir Leopold arrestert og dømt av den kongelige domstolen og sendt til festningen. Etter åtte år på Bohus tilbringer han noen år på Kalmar slott og et mentalsykehus i Stockholm, men viser ingen tegn til omvendelse.

Derfor blir han nå sendt tilbake til Bohus festning. Den eneste menneskelige kontakten Thomas har er de korte hilsenene på fengselspersonalet og med slottspredikanten som besøker ham enkelte ganger i året, for å spørre om Leopold er villig til å vende tilbake til kirkens lære og underkaste seg dens seremonier. Men svaret er alltid det samme, lavmælt og bestemt.

Til slutt opphører også slottspredikantens korte besøk. Leopold overlates nå for å bli glemt i hjel. Det eneste glimtet av omverdenen som Thomas har de neste 35 årene er gjennom gluggen her. I en alder av 77 år blir han dratt ut av cellen sin, død av alder. Han blir begravet uten seremoni eller salmer.

Han regnes ikke som en sann kristen.