Når Bohuslän blir svensk i 1658, mister Bohus gradvis mye av sin forsvarsmessige betydning, fordi det ikke lenger finnes en riksgrense i Göta älv å forsvare. Samme år begynner byggingen av Carlstens festning på Marstrand for å forsvare den nyvunne grensen langs Vesterhavet.

Etter den siste beleiringen i 1678 blir festningen i økende grad brukt som statsfengsel for rikets fanger. På slutten av 1700-tallet bestemmer Gustav III at festningen ikke lenger skal være en del av rikets forsvar. I 1786 forlater det siste mannskapet Bohus for godt, som nå står øde.

Mange mener at det er fare for at fienden kan dra nytte av festningen ved et angrep på Sverige. Tre år senere fatter Gustav III derfor den skjebnesvangre beslutningen om at Bohus skal rives. Beboerne i Kungälv får da lov til å komme hit og plukke så mye stein de vil.

I 1838 setter heldigvis Karl XIV Johan en stopper for ytterligere ødeleggelse. I 1898 starter man restaureringen av Bohus. Sakte begynner man å pusle sammen over 700 år med kamp og vanskeligheter, slik at man fra Bohus fortsatt kan se ut over Göta älv, det som en gang var landegrensen mellom Sverige og Norge.